livelovelough

Kjærlighet er mest sannsynlig det fineste et menneske kan oppleve. Men også det vondeste. Jeg har allerede opplevd kjærlighet. Vi var sammen i tre år. Tre år av livet mitt ble dedikert til den gutten jeg synes var den beste, fineste og herligste. Tre år. Tre år med ærlig ung og uskyldig kjærlighet ble ødelagt av at M var utro. M var utro i flere måneder før jeg oppdaget det.

Det ble såklart slutt. Etter det er jeg redd kjærlighet. Kjærlighet gir så mye fint men også så mye dumt. Veier det opp? Er det verdt det? Jeg for min del synes forløbig ikke det. Jeg er utrolig redd kjærlighet, redd for å binde meg til en, redd for å 'tilhøre' en, gi alt jeg har, alt av meg selv, til den ene personen.

Hva definerer kjærlighet om ikke ærlig? Ærlighet er ordet som best passer med kjærlighet, for i et forhold går ikke hemmeligheter. Alt blir ærlighet. Ærlighet er alt. Men hva er da kjærlighet? Er det også alt? Kan man leve et liv uten kjærlighet? Blir definisjonen da ensomhet?

Jeg heter Triana og er 17 år. Bor i Osloområdet, går på skole. Allmenn.
Denne bloggen vil for det meste handle om meg. Ikke hva jeg spiste til middag, ikke outfits og ikke hvilken sminke jeg bruker. Den kommer til å inneholde mye tårer, mye sinne, mye komikk, ren ærlighet. Jeg vil si jeg har opplevd over gjennomsnittet mye dramatikk, men også mye fint. Derfor har jeg mye jeg gjerne vil dele med resten.





Selvom dette blir en veldig ærlig blogg vil jeg holde meg anonym. Jeg er ikke klar for å dele ting som meg selv, men som Triana.

Dette er den første posten på min nye blogg ;)